I historie timen på torsdag 11.september snakket vi videre
om 1. verdenskrig. Vi hadde om blant annet felles arbeid, der vi skulle ha en
liten presentasjon om personene fra 1. verdenskrig. Og viktige hendelser dere
hadde gått gjennom. Tilslutt hadde vi også liten oppsummering om hva mikro og
makro historie var.
Jeg har nå 2 oppgaver jeg må besvare.
Oppgave 1: Hva slags kildekritikk må vi anvende når vi bruker dagbøker, brev eller memoarer som historiske kilder?
Når man skriver om noe, må man være sikker på om det du skriver, er riktig. Vi har mange bøker, brev, memoarer og dagbøker vi kan finne masse informasjon fra, men om det som står er riktig, er det vanskelig å finne ut av. Derfor for så kan vi sammenligne flere bøker, brev og memoarer innen samme tema.
Hva menes med mikrohistorie? Hva menes med makrohistorie?
Mikrohistorie er det personlige enkelt har opplevd. Det har for eksempel vært en stor hendelse, og personen fra hendelsen har selv opplevd noe personlig. Makrohistorie er det motsatte. Det er den store hendelsen. Det vil bli fortalt om alt, men ikke det personlige en har gått gjennom, når det er for eksempel snakk om historisk hendelse.
Oppgave 2A) Skriv om hva ulike mennesker opplevde under krigen.
(Altså mikrohistorie.)
Kort om Elfriede
Kuhr.
Elfriede var 12 år gammel tysk skolepike som bodde
i Tyskland, ved grensen til Russland. Hun var ganske glad for at krigen ble
skapt. Hun tenkte at Tyskland hadde en til sjanse til å ta over vestfronten
deretter over russland, altså at de kommer til å vinne krigen. Krigen skapte
muligheter og begrensninger til Elfriede. Den hun ble forelsket i døde i
krigen, senere opplevde hun mangel på mat og samtidig var hun lei seg for
andre. Hun skrev alt hun opplevde i sin dagbok. Hun skrev blant annet om
hvordan Tyskland var på vei til å tape og hvordan det kunne gå utover Elfriede
og hennes liv. Tyskland var nå innesperret av vestfronten og østfronten som var
mot dem. Dette har satt begrensninger for landet.
Kort om Alfred
Pollard:
Alfred var 21 år gammel britisk soldat på
vestfronten. Han var kjempe glad og følte seg stolt av å være en soldat som
stod opp for landet og syntes det var spennende å krige. Han mistet mange
venner i krigen. I 1915 opplevede han ikke mye, men han ble syk og anklaget for
å simulere. I å med at han var glad i å krige fortsette han å melde seg til
farlige oppdrag. Under krigen ble han forelsket i Mary, senere frir han henne,
men hun avviser han. Han ble truffet og ble skutt i armen. Han fikk hvile i
noen dager, men måtte senere gå i angrep igjen og takket være Pollards
fryktløshet vinner de slaget. Slik var forholdet til Alfred til krigen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar